Fram til no har programma våre bare vore ei liste med instruksjonar som kjører frå start til slutt.
Men ein av dei viktigaste elementa i eit program er muligheten til å utføra bestemte instruksjonar bare
når dei oppfyller bestemte betingelsar. Til dette kan vi bruka if-setningar. Strukturen er omtrent* slik;
if (betingelse1) {blokk1} else if (betingelse2) {blokk2} else {blokk3}. Hvis programmet får tilslag på betingelse1,
utfører det blokk1. Hvis ikkje sjekkar
det om betingelse2 er oppfylt, og utfører i såfall blokk2. Hvis ingen av disse er oppfylt, vil blokk3 bli kjørt.
Betingelsane består ofte i at vi testar
om ein variabel er lik ein gitt verdi, eller større enn / mindre enn ein gitt verdi. Eksempel på dette er
programmet under som finn evt. løysingar til ein andregradslikning vga. den såkalte abc-formelen. Her
testar vi på uttrykket b2 - 4ac som vi skal seinare skal ta kvadratrota til. Hvis dette uttrykket, som blir
kalla diskriminanten, er negativt har vi ingen svar. Hvis det er 0 har vi ett svar, og ellers (hvis det er større
enn 0), så får vi to svar.
Kjør programmet.
* Merk at dei tre programma skriv dette på ulike måtar.