Metodekritikk

Underbestemte teorier

Noen ganger er det slik at man ikke har nok data til å avgjøre hvilken av to teorier som er riktig. Dette kalles for underbestemte (underdeterminerte) teorier. Men hvis begge teoriene stemmer med observasjonene,  hvilken blir da foretrukket? Slik var situasjonen da Copernicus la fram sin heliosentriske teori som alternativ til den ptolemeiske, geosentriske, teorien. Begge kunne forklare det man så på nattehimmelen, som feks. planetenes retrograde bevegelser osv, med brukbar nøyaktighet. Likevel ble det Copernicus sin teori som vant fram. Altså må det være andre egenskaper ved denne teorien som avgjorde enn hvor godt den stemte med virkeligheten .

Ockhams barberkniv og estetiske argument

En viktig egenskap er hvor "enkel" teorien er. Her menes ikke hvor enkel den er å forstå, men hvor enkle ligningene er, og hvor generell den er. I fysikken framheves ofte de teoriene som er "enkle" og "vakre", og som regel vil man da hevde at den enkleste teorien også er den vakreste. Dette prinsippet om enkelhet blir ofte referert til som "Ockhams barberkniv". (den skal skjære bort alt det unødvendige) I tillegg vil en teori som trenger mange antagelser, og bare gjelder i begrensede tilfeller bli forkastet i forhold til teorier som er generelle, dvs. de som gjelder under alle (de fleste) forhold. I kampen mellom det de to verdensmodellene var dette viktig. Ptolemaios tok utgangspunkt i at solen og alle planetene gikk i sirkelbane rundt en stasjonær jord. Men for å få dette til å stemme med virkeligheten måtte han gjøre en rekke tilpasninger. (han innførte sk. episykler, og planetene hadde ikke konstant banefart osv.) Copernicus sin teori hadde et fortrinn fordi den var enklere. En annen sak er at senere måtte også den heliosentriske teorien tilpasses for å stemme da Kepler innførte elliptiske baner i stedet for sirkulære. 

Sosiologiske mekanismer

Det heliosentriske verdenssystemet var framsatt allerede av Aristarchus, men tapte da kampen mot det Ptolemeiske. En grunn til det var at Aristoteles støttet dette synet, og han ble en autoritet som dannet skole og, ikke minst, han var støttet av kirken. Kirken hadde sin egeninteresse i å beholde jorden som sentrum, og de verk som gikk mot kirkens syn ble satt på liste over forbudte bøker. (for ikke å snakke om at opphavsmannen kunne bli straffet). 

I dag har religionen mindre makt over vitenskapen. Men kanskje har andre tilrevet seg denne makten. Spesielt samfunnskunnskapene er utsatt for påvirkning. Det er klart at under autoritære regimer er det lett for at vitenskapene blir et gissel for det rådende systemet, men også i det vi kaller "frie" samfunn, vil der være sterke føringer fra makten i hvilken retning vitenskapen skal gå. Økonomiske motiv og koblinger mellom forsking og næringsliv på flere nivå gjør økonomisk forskning spesielt utsatt for dette.

Også på en annen måte er makt viktig. Når man skal utgi et verk kan man henvise til autoriteter som man bygger sine teorier på for å vise at man står i en tradisjon som er anerkjent. Det er videre en kjent sak at det er lettere å publisere sine verk om man har en kjent forsker som medforfatter. Likeledes vil det nok være lettere å slippe gjennom hvis man kommer fra en anerkjent institusjon.

Logiske og retoriske argument

I boken "To nye vitenskaper" (se Galileo Galileis bevegelseslære) lar Galileo Galiei de tre mennene Salviati, Sagredo og Simplicio diskutere bevegelseslæren til Aristoteles. Her blir Simplicio, som representerer den aristoteliske lære, overbevist av Salvatios argument. Argumentasjonen virker også overbevisende på oss. Men vi må likevel huske på at dette ikke er et bevis mot Aristoteles bevegelseslære. Etter klassisk vitenskapelig metode skulle han gjort et falleksperiment som støtter hans påstand, likevel blir vi overbevist av rent logiske argumenter. Men det er ikke alltid at det er det som virker mest "logisk" er det riktige. Eksempel på det finner man lettest i kvantefysikken. Man skulle feks. ikke tro at et elektron kan være to steder samtidig. Likevel tvinges vi til å akseptere dette ut fra forsøk! Men Simplicio blir, slik navnet sier,  i tillegg framstilt som en enkel type. Galileo bruker altså ikke bare logikk men også retoriske knep for å latterliggjøre sine motstandere. I dagens forskning er dette kanskje ikke så vanlig, men man overbevises likevel lettere når presentasjonen er klar. Statistikk og dataverktøy blir gjerne brukt for å gi inntrykk av soliditet og vitenskapelighet.

Paradigmer

Det siste punktet (som egentlig også kunne stått under sosiologisk påvirkning) er at selv om en forsker gjør så godt hun kan og bruker de til enhver tid beste metoder, er ærlig og redelig, og selv om hennes forskning er fri, så vil hun alltid være påvirket av sin faglige ballast, dvs, sin utdanning, og de teoriene som en rådende, og det vitenskapelige miljøet hun er en del av. Alt dette utgjør de "briller" (eller det paradigme på fremmedspråk) som vi alle ser verden med, og som vi vurderer teoriene om verden ved hjelp av. Disse brillene forvrenger det vi ser og gjør det vanskelig å vurdere objektivt. Vi kan ikke slippe unna disse brillene, men bør være oppmerksomme på dem.

Konklusjon

Vi kan konkludere med at der alltid vil være andre forhold enn fakta som har betydning for hvilke teorier som vinner fram, og hvilke som går i glemmeboken. Den vitenskapelige metoden, og hypotesemetoden spesielt,  i høyden er et ideal som vi kan strebe mot, men kanskje aldri nå. Det er likevel viktig at vi har slike idealer, og at metodediskusjonen fortsetter.